Kommuneorganisasjonen KS sitt samiske nettverk la for en tid tilbake frem en rapport som konkluderer med at kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ikke får dekket sine faktiske kostnader de har til tospråklighet.

Det vises blant annet til økte kostnader i grunnskolen og i kommuneadministrasjonen – der man ifølge rapporten har et gjennomsnittlig utgiftsnivå som er nesten 4.000 kroner per innbygger sammenlignet med kommuner som ikke er tospråklig. Av dette får man tilskudd på om lag 3.000 kroner.

– Det betyr at vi har et gap på cirka 1.000 kroner per innbygger ved at vi er tospråklig, og det kan vi ikke godta. Det må være en statlig oppgave å fullfinansiere tiltak for å ivareta det samiske språket. Vi kan ikke ha et system der kommunene har store ekstrakostnader ved at de er tospråklig, sier nessebyordfører Berit Ranveig Nilssen.

Enstemmig vedtak

Under det siste kommunestyremøtet var saken lagt frem som en referatsak, men Arbeiderpartiets Jarle Andreassen la frem forslag om at man gjorde et vedtak som tilsier at saken skal følges opp av både den politiske og administrative ledelsen. Forslaget fikk full tilslutning fra kommunestyrerepresentantene.

Det ble vist til at tilskuddet kommunene får fra Sametinget for å være en tospråklig kommune ikke strekker til de faktiske kostnadene, og man må bruke av egne midler eller prøve å finne andre tilskuddsordninger for å finansiere dette.

Nesseby kommune har lenge hatt problemer med at få nok ansatte som behersker samisk – som også har medført store kostnader.

– Dette fører til ekstra utgifter i form av at vi må ut med mer penger til rekruttering og til kompetanseutvikling, sier Nilssen.

Mindre inntekter

Nesseby-ordføreren sier hun har vært i kontakt med KS angående denne saken.

– Når det også viser seg at de samiske kommunene har fått minst i rammeoverføringer i det nye inntektssystemet i forslaget til det reviderte statsbudsjettet for neste år som ble fremlagt i mai, så gjør dette det enda mer utfordrende å dekke de dokumenterte merkostnadene knyttet til tospråklighet.

Nilssen har tatt initiativ til felles møte med ordførerne og kommunedirektørene i de samiske språkutviklingskommunene Tana, Karasjok, Kautokeino og Nesseby.

– Vi har mange felles utfordringer, og jeg ønsker at vi skal diskutere både tospråklighetsmidlene og at det ligger an til at vi får mye mindre enn andre kommuner i rammeoverføringer i det nye inntektssystemet. Vi kan ikke godta en slik forskjellsbehandling vi her ser, sier Berit Ranveig Nilssen.